ADHD

AD/HD-diagnose hos barn

Det finnes en rekke medisinske tilstander som kan forårsake symptomer som likner på AD/HD-symptomer. Disse omfatter skjoldbruskkjertel-sykdommer, bipolare lidelser, føtalt alkoholsyndrom (en rekke forstyrrelser som skyldes eksponering for alkohol før fødselen), syns- eller hørselsproblemer eller Tourettes syndrom (en genetisk, nevrologisk forstyrrelse som kjennetegnes av motoriske og vokale ”tics”).

Ved vurderingen av AD/HD skal det også ses etter lære- eller språkvansker, depresjon, angst og søvnforstyrrelser. Vurderingen av et barn begynner vanligvis med at det innhentes en komplett oversikt over den medisinske bakgrunnen samt skole- og familiebakgrunnen, og at det utføres en medisinsk undersøkelse for å utelukke andre tilstander.

Diagnostiseringen av AD/HD vil også omfatte spørreskjemaer og intervjuer for å finne ut mer om barnets atferd. Foreldre, lærere, barnehageansatte og andre omsorgspersoner som kjenner barnet, kan bli intervjuet. Spørreskjemaene skal gjøre det enklere å finne ut hvordan barnet oppfører seg, og ikke minst om atferden er vedvarende eller midlertidig. Innhenting av mest mulig informasjon om barnet er den beste framgangsmåten for å sikre en nøyaktig diagnose.

Det er imidlertid vanskelig å stille en AD/HD-diagnose hos barn før 5-årsalderen. Det er vanlig at små barn ikke klarer å konsentrere seg over lengre tid, og at de har perioder med høyt aktivitetsnivå og impulsivitet. Hvis barnet ditt viser tegn på AD/HD før det er 5 år, bør du føre notater over barnets atferd for å holde oversikt over eventuelle endringer eller forbedringer.

Dette kan være en hjelp til å stille en diagnose senere. Hvis symptomene vedvarer eller blir verre, kan det være nødvendig å kontakte legen.